Hvordan snakker vi til oss selv, og hvordan påvirker det samspillet med barna?
Hvordan vi snakker til oss selv, vil påvirke oss i møtet med barnet. Din indre stemme vil avgjøre hvordan du vil respondere i utfordrende situasjoner med barnet ditt. Det vil sette i gang ulike følelser hos deg, avhengig av om din indre dialog er god eller dårlig.
Dette kan være i situasjoner der barnet responderer på et krav i en situasjon ved å ikke følge beskjeder, protestere eller bruke et språk som trigger deg. Dette har du kanskje opplevd når du deltar i familiesammenkomster, ved levering eller henting av barn i barnehage eller skole, på reise, i butikken osv. Da kan dialogen vi har med oss selv bære preg av kritikk, da vi ofte vil være opptatt av hva de andre synes om oss som foreldre, om de tenker at vi er bra nok.
Den indre kritikeren styrer våre handlinger
Den indre kritikeren, og « styggen på ryggen» kan ha en tendens til å dukke opp og fortelle oss at vi ikke duger som foreldre i stressende situasjoner.
Tryggheten i samspillet blir borte, og følelsen av skam og kanskje utilstrekkelighet, vil påvirke hvordan vi henvender oss til barna. Barna vil da ofte reagere og bli fortvilte over å ikke bli forstått og anerkjent (møtt på sine følelser) i situasjonen, med resultat av at både barnet og du havner i en svært stresset situasjon. Så, hva skal til for at vi kan bevare roen og ha trua på oss selv i disse situasjonene?
Kanskje ved å bli litt mer kjent med vår indre kritiker, og undersøke om den snakker sant? Kanskje vi, ved å bli litt snillere med oss selv lar dette smitte over på barnet, slik at vi kan bevare roen og ikke stille for store krav til barnet